mandag 10. januar 2011

PISA som målestokk på god skole

Når kunnskapsministeren på NRKs debattprogram sist torsdag brukte PISA resultatene som kom før jul, som dokumentasjon på at norsk skole er blitt bedre, slår det meg for det første hvor mye som har skjedd i SVs skolepolitiske tenkning siden de tok plass rundt kongens bord. For det andre er det bemerkelsesverdig hvordan PISA på kort tid er blitt den mest sentrale  - om ikke snart den eneste -  målestokken på skolens kvalitet. PISA er konstruert for å måle skolekunnskapenes nyttefunksjon, og dermed går disse testene hånd i hånd med kompetansemålstenkning og standardisering av skolens ytelse.  PISA er nemlig ikke bare et måleinstruent, det er også en sterk drivkraft for skoleutviklingen i alle deltagende land - inkludert Norge. Kunnskapsløftet er en direkte konsekvens av dårlige PISA-resultat for 10 år siden.

PISA målingene er i seg selv hverken uinteressante eller verdiløse. Hvoran elevene etter endt skolegang kan anvende sine tilegnede kunnskaper i ulike situasjoner er selvfølgelig avgjørende å vite noe om, og ikke uviktig med hensyn til neste generasjons evne til å løse fremtidens utfordringer. Det er derimot ikke sikkert at den skolen PISA-tenkningen har medført, er den skolen som best ivaretar disse hensynene. Er det ikke slik at elevenes lærelyst og opplevelse av å bli engasjert og personlig involvert i utviklingen av ny kunnskap, er avhengig av at også skolens dannelsesperspektiv er levende?

La oss se hvordan PISA-vinneren Finland har forholdt seg til disse spørsmålene. Det er lenge hevdet at suksessfaktorene i Finland er høy lærekompetanse (Alle lærere har utdanning på mastergradnivå), gammeldags frontalundervisning med høy vekt på disiplin, karakterer fra ung alder og lite tro på reformpedagogiske eksperiment. Det er derimot en annen ulikhet mellom Norge og Finland som er svært interessant i dette bildet. Det handler om et folkedannelsesaspekt kalt lesekultur:

Antall utgitte boktitler i Finland - 12 717, i Norge 6284, (halvparten)
Antall solgte bøker i Finland - 25 660 000, i Norge 16 400 738, (drøyt halvparten)
Antall utlån av bøker fra bibliotek i Finland - 81 011 000, i Norge 18 810 287.(en fjerdedel)

(For ordensskyld. Norge og Finland har omtrant like mange innbyggere. )

Lesekultur - et lesende folk - skapes ikke av standarisert målstyring, men av den langsomme utvikling av folkets skikkelighet - folkeskikk. Vi må ikke tillate at skolen mister dette målet av syne i sin iver etter kortsiktig kompetansemålsoppnåelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar