Mer om innhold, betydning og kompetanse

Som sagt er fokus på kompetanseoppnåelse avhengig av at et gitt innhold vil ha en gitt betydning for alle elever. La oss si at du gjennomfører en brette og klippe-øvelse i forbindelse med brøk. Et ark blir brettet, klippet i bretten, og den ene delen blir brettet og klippet på ny. Så forsetter man til elevene sitter med hele, halve, kvarte, åttendeler o.s.v. foran seg. Kan man da forutse hvilke betydning en slik øvelse vil ha for elevene, og dermed hvilke kompetanse de vil ha oppnådd? Selvfølgelig ikke. Enhver undervissningsituasjon er en unik hendelse og enhver elev forholder seg individuelt til stoffet, deg som formilder og de andre elevene. Dermed blir betydningen av øvelsen ulik fra elev til elev. Utkomme av underviusningen er derfor alltid usikker. 

En kan godt hevde at det ikke er en motsetning mellom å fokusere på kompetanseoppnåelse og dannelsesperspektivet i undervisningen. Man bør kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det vil selvfølgelig alltid være et både og, men det er viktig å huske på at ulike kompetansenivå elevene i gruppen din oppnår, ikke sier noe om graden eller arten av betydning innholdet har fått for den enkelte. En elev med lavt kompetansenivå etter et gjennomgått stoff, kan allikevel ha en opplevelse av at stoffet berørte han, engasjerte og fikk betydning. I et dannelsesperspektiv er det å bli berørt det som bestemmer hvorvidt stoffet bidrar i dannelsen av elevens personlige og sosiale kapasitet, og dermed hvorvidt stoffet på lang sikt vil ha betydning. Kompetanseoppnåelse alene er mye mer et her og nå mål og sier altså mindre om stoffets betydning senere.

Forskjellen mellom kompetanseoppnåelse og dannelse kan sammenlignes med forskjellen mellom å se og å høre. Er du tilstede på en konsert kan synet av orkesteret gi deg en rekke opplysninger og opplevelser, men du kan velge se en annen vei, eller endog lukke øynene og ikke få noen visuelle inntrykk inn. Musikken når deg derimot uansett. Musikken berører deg selv om du velger å reise deg for å gå, Selv langt ute på gata når den deg.  En kan med andre ord gå gjennom skolen uten å oppnå noen kompetanse, men en kan aldri gå gjennom skolen uten å bli berørt, på en aller annen måte.

Ellen Key beskrev dannelse som det du husker når du har glemt hva du har lært. Derfor er en skole hvor komtanseoppnåelse er i fokus, en skole som mister av syne det viktigste - å berøre den enkelte uavhengig av kompetansenivå. Å lete etter det som virker dannende og gir verden betydning av individuell karakter for hver enkelt, det er skolens viktigste oppgave.