Margareth Olins nye film «Barndom» er ikke bare en hyllest
til leken og barns frie selvstyrte utforsking av verden. Den er i høyeste grad implisitt
også en hyllest til Steinerbarnehagene. Filmen minner oss på hvor viktig det er
at det er mulig å drive slike alternative motstrøms-institusjoner for små barn.
For her er det mye som er motstrøms.
Nå er det mulig at Aurora Steinerbarnehage er mer tro mot
steinerpedagogiske idealer enn andre barnehager i denne bevegelsen, og det er
mulig Olin bevisst har valgt ut bilder som fremhever annerledesheten. Filmen
viser ingen elektriske apparater eller hvitevarer, og all matlaging vi ser
foregår over åpen ild. Det er derfor en viss fare for at steinerbarnehagene
fremstår vel eksotisk og Amish-aktig gjennom Olins kameralinser. For ja, de har
også oppvaskmaskiner under kjøkkenbenken og mobiltelefon i tursekken.
Olin viser dessuten et nostalgisk og lite realistisk scenario
hvor 6-åringer går i barnehage, som om det var for 20 år siden. Dette er ikke
praksis i Steinerskolen lenger selv om det fra -97 var en intensjon blant disse
skolene om å la 1.klasse få sitt første skoleår i barnehager. Det ble etter
hvert både praktisk, økonomisk og juridisk for krevende. Innholdet i
steinerskolens tilbud for de yngste er riktignok fortsatt dominert av fri lek.
Men uansett er det mange ting ved den institusjonen Olin gir
oss innblikk i, som er verd å legge merke til, og basert på min egen bakgrunn
som tidligere praksisutøver i disse barnehagene tillater jeg meg å gi en rask
og litt tabloid introduksjon:
· Her er ingen nettbrett eller PC tilgjengelig for barna. Kan
hende vil noen påstå at de dermed ser bort fra vesentlige sider ved
rammeplanen, men det er vel begrunnet. Her skal barna bade i sanselige og kroppslige
erfaringer, og det argumenteres for at det gir et bedre fundament for senere
læring enn tidlig øving av digital kompetanse.
Her er ingen samlingsstund hvor det snakkes om et pedagogisk
uttenkt tema med voksne som møteledere og barn som rekker hånden i været når de
har noe å si. Det betyr ikke at det ikke dukker opp tema. Men de oppstår
spontant i barnas lek, i naturens årstidsrytmer eller i kulturens
høytidsmarkeringer. I den grad de voksne setter agendaen er det gjennom selv å
være i praktisk arbeid som kan inspirere barnas lek, eller invitere barna til
sang og dans, håndverk og maling.
Her er ingen ambisjoner om å introdusere bokstaver, tall
eller annen skolepreget læring. I leken får barna oppleve, sanse, beveges og
berøres uten at voksne leter etter faglighet, forståelse eller innsikt.
Her har
man tillit til at forståelsen og innsikten vil dukke opp i tide hvis bare den
sanselige opplevelsesdybden er god nok.
Her er ingen ferdige plastleker, men ull og silke, bark og
kongler forvandles av barnas skaperkraft til hva det skal være alt etter hva
leken fordrer.
Over disse kompromissløse annerledes-barnehagene er det
naturligvis en overbygning, en spirituell ideverden kalt antroposofi. Den har absolutt sine problematiske sider, og det
tenkes og diskuteres nok mye blant personalet her om ting som andre
barnehagefolk ville ha stilt seg svært undrende til.
Men selv om de rolige, ganske tause og tidvis relativt
alvorlige voksne i Olins film kanskje ikke er helt A4, er det vanlige unger vi
ser. Her lekes det superhelter og zombier, og her skytes det med plastspader.
Flere av dem har sikkert I-Pad liggende på nattbordene sine og hyllene fulle av
Barbie.
Det er ikke en barnehage for et parallell-samfunn av øko-fanatikere
og soltilbedere. Den rommer også vanlige folk med vanlige liv, og den arbeider
etter den samme rammeplanen og lovverket som alle andre barnehager gjør, selv
om de av og til tøyer rammene godt.
Det er naturlig å spørre seg om det problematisk at samme
rammeplan kan legge grunnlaget for så stor variasjon som det er mellom norske
barnehager. Aurora Steinerbarnehage med sine kongler og barkebiter og en stor
skole-arkitektonisk barnehage med spesialrom for de ulike fagområdene og
alfabetet på veggen, gir barn svært ulike institusjonstilværelser, Men er det
et problem? Jeg mener ikke det.
Ny rammeplan er på vei, og den har som intensjon å utjevne
kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Jeg håper dette ikke betyr at det blir
vanskeligere å drive slik Steinerbarnehagene gjør. Mens sterke krefter kjører
sektoren i retning undervisningstenkning, digitalisering og skole-lignende
arbeidsmåter, er det viktig å gi rom for de som bevisst og kompromissløst holder
igjen. Det kan dessuten vise seg at interessen for disse barnehagene vil øke i
tiden som kommer både blant foreldre, pedagoger og barnehageforskere.
Tenk om det skulle vise seg at de barna Olin lot oss få bli
kjent med, ikke taper terreng faglig gjennom skolegangen. Tenk om det skulle
vise seg at de på flere områder klarer seg bedre. Tenk om det har noe med måten
institusjonshverdagen deres blir utformet på.
