Er den digitale barnehagen bærekraftig?

Begeistringen for bruk av digital teknologi i skole og barnehage er sterk både i politiske og faglige kretser. Stadig flere skoler kjøper inn nettbrett til samtlige elever, og i sommer tok Trond Giske sågar til orde for å tilby samtlige elever i grunnskolen nettbrett – altså over en halv million stykker.

Barnehagene følger etter, og utkastet til ny rammeplan for barnehager velger å markere dette ved å plukke ut digitale verktøy som den eneste arbeidsmåten som tilgodeses med et eget avsnitt i den ellers så knappe planen. «Barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, lære og undre seg». Det er vel og bra, men det er altså bare denne arbeidsformen som gis en slik profilert plass i planen.

Det er naturligvis mange bruksområder for et nettbrett både i barnehage og skole, og dette er ikke en tekst som snakker ned verdien av å benytte seg av disse unike verktøyene der det er hensiktsmessig. Det er heller ikke en tekst som advarer mot tidlig demens og svekkede sjelsevner ved bruk av skjerm i barndommen, selv om sanselige opplevelser som inkluderer mer enn et bilde på skjerm ikke kan erstattes digitalt.

Det er allikevel flere grunner til å være bekymret over den ukritiske satsingen på masseforbruk av disse produktene.

La oss ta det mest åpenbart problematiske aspektet: Produksjon og avfallshåndtering av elektronikk er i ferd med å bli et betydelig miljøproblem. I følge SINTEF er karbonavtrykket etter denne industrien på størrelse med verdens samlede flytransport.

Produksjon av ett nettbrett etterlater nesten 100 kilo avfall – for en stor del ulike miljøgifter. Vestlige land er ansvarlig for 50 millioner tonn elektronikk-avfall årlig, og mesteparten av dette eksporteres til land i den tredje verden hvor det representerer en stor miljømessig belastning.

Som for enhver annen industri der fortjenesten er høy, er prisen uverdige arbeidsforhold for de som arbeider i fabrikkene i Kina og andre steder i Østen langt fra våre lønns og arbeidsvilkår. Apple har også blitt tatt i å benytte seg av barnearbeid i produksjon av sine produkter. Arbeidsforholdene for de som håndterer avfallet er om mulig enda verre.

Dette er ikke unikt for denne bransjen, og vi må alle som forbrukere være bevisst hvilke valg vi foretar når vi etterspør varer og tjenester. Det påhviler også myndigheter og skoleverket å gjøre slike vurderinger når varer og tjenester til bruk i undervisning skal kjøpes inn. Nettbrett til alle barn i barnehage og skole er miljømessig en svært problematisk prioritering.

Å velge å påføre kloden en såpass stor miljømessig belastning må i så fall bety at den kaster så mye av seg i form av bedre læring, at en så å si ikke kan klare seg uten. Som sagt er det uten tvil mange praktiske og læringsmessige fordeler med bruk av slike hjelpemidler, men den tilgjengelige forskningen av effektene er ikke entydig.

Studier av lese- og skriveopplæring på nettbrett viser at elever lærer og arbeider fortere – altså produserer mer, men husker dårligere enn om de benyttet seg av papir og blyant – altså produserer med dårligere kvalitet. På ungdomstrinnet er problematikken omkring oppmerksomhetslekkasje stor ved bruk av PC og nettbrett, selv om det umiddelbart ser ut til å skape begeistring, motivasjon og arbeidslyst i lavere klassetrinn. Ellers er kunnskapen mangelfull og sprikende.

Det er behov for mer kunnskap og det bør gjøres flere systematiske forsøk som kan følge effekten av en hel-digital skolehverdag over tid. Inntil tungtveiende positive resultat er lagt på bordet er det all grunn til å være tilbakeholdne med å rulle ut storstilte masseinnkjøp av nettbrett i sektoren.  

Dessverre ser det ut som om konklusjonen er gitt allerede og en mektig industri pusher på for å få de lukrative innkjøpsavtalene som kommer i kjølvannet av nye skolepolitiske vedtak.

Overalt hvor sterke næringsinteresser er i spill, er de grunn til å være kritisk. Denne vinteren er det utkastet til ny rammeplan for barnehager som er gjenstand for kritisk vurdering. Her er altså digitale arbeidsformer markert med tyngde.

Det er verd å merke seg at den også løfter frem begrepet «Bærekraftig utvikling» for første gang. Jeg festet meg ved denne setningen: «Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn». Det står også at: «Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden».

Masseinnkjøp av elektronikk i barnehage fremmer ikke ideen om bærekraftig utvikling, og gir ikke barn gode holdninger som fremtidige forbrukere. Det er enda heller ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde at å digitalisere arbeidsmåtene i barnehagen fremmer barns lek, læring, omsorg eller danning i særlig grad. Det gjenstår å se hva forskningen etterhvert kommer frem til, men at det kan rettferdiggjøre de globale kostnadene skal godt gjøres.

Det eneste den digitaliserte barnehage derimot uten tvil fremmer, er omsetningen til en allerede mektig industri som får forbrukere i vesten til å gjøre seg stadig mer avhengig av produkter som forsøpler den tredje verden. Det er ikke et forbruk skoler og barnehager bør bidra til.

100 bud for barnehagelærere

Utkast til ny rammeplan for barnehager er nå på høring. Den er et resultat av stortingets behandling av stortingsmelding nr. 19 Tid for lek og læring. Meldingen hadde ambisjonene om å styrke barnehagens kvalitet blant annet ved å sette opp mål for og kreve dokumentasjon av barnas utbytte av barnehagen – altså målbar kompetanse. Denne ambisjonen ble kraftig vingeklippet av Stortinget, som støttet det som ifølge oss kritikerne ville gjøre barnehagene for like skolene i arbeidsmåter, og dermed ikke ivareta barnehagens egenart som en pedagogisk institusjon på en god nok måte.

Rammeplanutkastet har heldigvis tatt hensyn til dette. Det gis ingen klare føringer på hva barna skal kunne etter endt barnehageløp, slik som skolens læreplan gjør. Det gjøres derimot noe annet som skal kunne sikre god nok kvalitet. Oppmerksomheten skal rettes mot personalet.

«Personalet skal» er et uttrykk som gjentas til stadighet i det 20-sider lange dokumentet. Dette grepet preger også den nåværende rammeplanen, men er nå kraftig styrket. En rask opptelling viser at det i alle fall er 100 ting personalet skal gjøre – mot ca. 60 i den eksisterende rammeplanen, samtidig som omfanget på teksten er halvert. I løpet av de 20 sidene er det satt opp 15 kulepunkt-lister med alt «personalet skal», åtte lister mer enn i den eksisterende, og de etterlater leseren med inntrykk av at barnehagelærere har lite handlefrihet til selv å fylle den pedagogiske praksisen med innhold.

I den andre enden er listene knyttet opp til et krav om dokumentasjon som «synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen». Dette skal gjøres i tillegg til at «Barnets trivsel og allsidige utvikling skal […] observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov».

Alle de 100 kravene skal altså være gjenstand for dokumentasjon, og for de som vet noe om tidspress og strekk mellom pedagogiske ambisjoner og muligheter i barnehagehverdagen, skjønner at dette dokumentasjonskravet vil bli en svært krevende øvelse for ledelsen i institusjonene.

En virksomhet som drukner i slike dokumentasjonskrav vil risikere å måtte sette kjerneoppgavene på vent. I barnehagen betyr det enda mindre tid sammen med barna for barnehagelæreren.

Det kan også bety flere planlagte, voksenstyrte aktiviteter for at en skal rekke alt og mindre tid til å lytte til barns interesse og initiativ. Dette vil i verste fall også bryte med et viktig prinsipp i den norske barnehagemodellen, nemlig barns medvirkning i barnehagehverdagen.

Rammeplanutkastet vil i tillegg kunne få en annen alvorlig konsekvens for barnehagelærere. Enhver virksomhet som må detaljreguleres på denne måten etterlater lite tillit til profesjonene og deres faglige vurderingsevne. Mens profesjonene i skolen gis stort handlingsrom i valg av metode og materiell samt i prioritering av undervisningsinnhold, må barnehagelærere beordres til å gjøre de mest elementære tingene profesjonen har som en del av sin kunnskapsbase og yrkesetiske kodeks. De blir instruert til å «støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse», «fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek» og «støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner» - for å vise til 3 av de 100 punktene.

Når en barnehagelærer får sitt vitnemål, er det en dokumentasjon på at slike grunnleggende kunnskaper, holdninger og ferdigheter i møte med barn, skal være opparbeidet. På den måten kan barnehagelæreren ivareta sitt samfunnsmandat med noe større grad av tillit enn det rammeplanutkastet legger opp til.

Barnehagelærerprofesjonen har vært kritisert for å være en svak profesjon, og veien til å rekruttere flere gode barnehagelærere går via en styrking av denne profesjonenes status og anseelse. En av de måtene en profesjons styrke måles, er i hvilken grad den gis tillit og handlingsrom for å utføre sine oppgaver. Vi er redde for at det grepet som er gjort i rammeplanutkastet heller svekker enn styrker barnehagelærerprofesjonen. Derfor er den beste veien til bedre og jevnere kvalitet i barnehagen, heller en solid oppgradering av utdanningen, slik at den sertifiseringen det innebærer å ha et vitnemål fra en barnehagelærer-utdanner inngir den nødvendige tillit. I tillegg er det nødvendig med økt pedagogtetthet og en reduksjon i andelen ufaglærte.

Vi anerkjenner departementets ønske om å stille klare krav til barnehagenes virksomhet. Av hensyn til de yngste og minst taleføre blant oss er det en viktig prioritering.  Vi er bekymret for om den nye rammeplanen tar de rette grepene. Det er ikke sikkert den bidrar til å trekke til seg flere kloke unge mennesker til denne viktige oppgaven. Til det er 100 bud i overkant mye.  


Skrevet sammen med Ingeborg Eidsvåg Fredwall og publisert i Fædrelandsvennen 08.12.16