Hva med et bad i Paktalos, fru Høiby?

Fru Høibys brev til norsk presse hvor hun ber om at sønnen Marius slipper unna medias søkelys, har aktualisert en av de mest problematiske sidene ved monarkiet som statsform. De som går ut til støtte for kronprinsessens bønn påpeker med rette at Marius ikke har valgt dette livet selv, og er derfor nesten å regne som et offer. 

Det påfallende er at med unntak av fru Høiby selv og hennes svigermor fru Haraldsen, har ingen i denne familien valgt et liv i offentligheten. De er dermed alle nærmest å regne som offer på tross av at de er tilgodesett med enorme privilegier.

Dette får meg til å tenke på historien om Kong Midas fra gresk mytologi. Ifølge mytene fikk han i gave fra gudene evnen til å gjøre alt han tok i til gull. Dette var en i utgangspunktet en velsignelse som kunne gjøre han til verdens rikeste mann, men det viste seg snart at det samtidig var en bunnløs forbannelse. Han kunne hverken spise eller drikke for all maten han tok i ble til gull og ingen våget å komme nær ham i frykt for å lide samme skjebne. Resultatet ble at kong Midas ble verdens rikeste og verdens mest ensomme menneske.

Kongehuset lider av et Midas-syndrom. Alle som kommer i nærheten av denne familien blir begunstiget med store privilegier, alles oppmerksomhet og et bekymringsløst liv i overflod. De blir til gull. Men prisen er fravær av private øyeblikk og et liv i paradoksal ensomhet forfulgt av media.

Media er ikke å klandre så lenge familien Midas blir beskyttet av et enormt statlig finansiert støtteapparat som forsyner dem med overfloden og privilegiene som de smitter alle som berører dem med.   

Fru Høiby har derfor, ved å klage over sønnens gullforgylte liv i ensomhet, forsynt debatten med det mest åpenbare argumentet mot et kongehus i et opplyst likhetsorientert demokrati. Å få livet forgyllet gjør en til offer, og Sønnens liv er som det er – inntil denne etterlevningen fra middelalderen, kunstig holdt live av statlig bistand, avvikles. Først da kan han settes fri.

Kong Midas gikk til Gudene og tryglet dem om å ta tilbake den gudegitte gaven. Gudene hørte hans bønn og ba han om å bade i elven Paktalos for å rense seg. Idet han gjorde det forsvant hans grusomme evner mens elvebunnen ble farget gylden.

La det være et forbilde for andre som lider av gullsmitte.