tirsdag 30. august 2011

skolen og lokalvalget (et hjertesukk)

Lokalvalgkamp handler gjerne om skole. Riktignok er det begrenset hva kommune og fylke kan påvirke. Derfor er det mange valgkampsaker som faller ut. Inntakskrav til lærerutdanning, privatisering, et sentralt lønnsløft, norm for lærertetthet og bruk av nasjonale prøver er ikke for lokalpolitikere å beslutte.

Lokale saker knyttet til nedleggelse og bygging av skoler er derimot alltid en vinner i kampen om den lokale oppmerksomheten. Det samme kan sies om tomme svømmehaller, murpuss som faller av, farlige skoleveier, dårlig busstilbud og så videre.... Dyre ting alt sammen.

Dessverre ser lokalpolitikere ut til å lete etter andre, billigere og mer populistiske grep for å bedre skolens kvalitet. Lovstridige forsøk med karakterer på barnetrinnet er ett, ett politisk vedtatt ordensreglement gjeldene for hele kommunen er et annet. I Larvik besluttet politikerene for noen år siden et standardisert belønningssystem etter adferdsterapeutisk mal, som skulle gjelde i alle kummunenes klasserom for å bedre disiplinen.

La oss slå det fast:

De partiene som ikke respekterer læreren og den enkelte skoleleders autonomi og som tror god læring og trygge relasjoner i skolen kan besluttes i bystyret, bør ikke få en eneste lærerstemme ved valget!

Kan også skolens foreldre og besteforeldre tenke på samme måten, har vi dekket mesteparten av befolkningen.

Å undervise er en kunstart, og på samme måte som kommunen holder seg unna symfoniorkesterets programplanlegging, bør skolen og dens lærere stilles fritt i alle pedagogiske spørsmål. 

fredag 26. august 2011

Najonale prøver i medias tvetydige søkelys.

De siste dagers debatt rundt Magnus Marsdals bok "Kunnskapsbløffen" har vært interessant å følge. Det er neppe noen overraskelse at denne bloggen hilser en debatt rundt nasjonale prøver velkommen.

Det er stort politisk flertall for å beholde prøvene, men en probleamtisering av skolenes fokus på dem er nødvendig. Det dreier seg om tandenser til prøvedrill med bakgrunn i det meningsløse konkuranse-fokuset som gjør skolen til en heseblesende jakt på høyest rangering. De langsomme læringsprosessene taper.

Jeg er glad for at media gir plass for denne debatten. Men, paradokset er at det også er media som skaper dette recet gjennom sitt fokus på rangeringer av best og dårligst i oppslag etter oppslag hvert år. Prøvene som supplert av andre veiledningsformer, kunne bidra til bedre skoler, blir av media presentert som like definitive mål på kvalitet som en børsnotering.

Lærere vet at skolens kvalitet baserer seg på mye mye mer. Hvilke skoler som om 20 år viser seg å ha gitt den undervisningen som i størst grad skapte gangs mennesker - blir ingen god meidasak. 

Lange perspektiv er et gjesp i tabloidverdenen.

Sigve Indregards kronikk, "Den alt for smale sti" i Dagbladet denne uken gir ellers en klok og balansert fremstilling av problemene de nasjonale prøvene innebærer i sin nåværende form. Les den her:  http://www.dagbladet.no/2011/08/25/kultur/debatt/kronikk/skole/tester/17814877/

onsdag 24. august 2011

Anbefalt lenke.

Dette er lenken til en facebook-gruppe det er vel verd å følge - "Holistisk pedagogikk". Ikke bli lurt av det noe new-age aktige navnet - her vil det nok foregå mye spennende pedagogisk debatt fremover.
http://www.facebook.com/#!/groups/201985893189755/

tirsdag 23. august 2011

Skolestart!

Som all skolevirksomhet, har også denne bloggen tatt en velfortjent ferie etter avsluttet master-skriving. Nå er jeg tilbake (i alle fall delvis) i aktiv tjeneste, som faglærer for 10.klasse ved Steinerskolen i Kristiansand. Unge reflekterte mennesker med en gryende interesse for det som ligger utover nesetippen er et privilegium å få arbeide med.


Også denne alternative skolen er preget av læreplan-reformer. I disse dager skal årsplaner skrives i hvert fag, med henblikk på de definerte kompetansemålene i steinerskolens nye læreplan - laget etter malen til kunnskapsløftet. Da reiser paradoksene seg i en skole som tradisjonelt har vektlagt dannelsesaspektet ved undervisningen sterkt. 


Året i 10.klasse begynner med en 3 ukers periode med embryologi. Kompetansemålene i dette emnet  tilsier at det hadde vært gjort på en halvtime, men denne skolen velger altså å bruke rundt regnet 20 undervisningstimer på emnet. I et kompetanse-lys skulle en tro skolen utdannet jordmødre. Men her snakker vi om gjennomsnittlig skoleleie 15-16 åringer. 


Dannelsestenkningen tar som kjent utgangspunkt i at læring av fagstoffet som sådan kun er transformative element som skal kunne initiere utviklingen av individuelle og sosiale egenskaper i barna. Da kan ikke tidsbruk  ses i lys av emnets kompetansemålsvolum. Heller ikke er måling av oppnådd kompetanseoppnåelsesgrad ved avsluttet periode interessant. Hva historien om sædcellen og eggcellen som forenes og fester seg for å begynne å vokse, kan skape av forståelse om det å bli til som menneske - det er det ikke mulig å teste gjennom en tradisjonell prøve. 


Diskusjoner omkring slike dilemma som en kometansemålsplan setter læreren i, er det viktig å ta. Jeg håper på innspill fra lærere som har refleksjoner omkring dette.


Ps. Steinerskolen i Kristiansand har fått ny fin hjemmeside: http://www.kristiansand.steinerskolen.no/