mandag 28. februar 2011

OECD har befalt.

I Aftenposten i dag ble OECDs siste råd til norsk skoleutvikling presentert, og det er liten tvil om at Kristin Halvorsen er lutter øre. La oss minne hverandre på hva OECD er - en overnasjonal organisasjon som har frie markedskrefter og maksimal økonomisk vekst som sitt mantra, og alt de gir råd om har dette formålet for øye. OECDs skoleinteresse skyldes derfor ene og alene den tanken at mer kompetanse i befolkningen gir mer økonomisk vekst.

Et av sentrale rådene de denne gangen gir er at elevene på barnetrinnet tidligere må bli klar over hva som kreves av dem, og de må gjøres kjent med hva tallkarakterene betyr.

Når disse to tingene settes sammen betyr det i klartekst: Eleven skal bli klar over viktigheten av å score høyt på de målbare indikatorene på kompetanse

Det er gode nyheter for de som vil presse karaktersystemet ned i barneskolen, men dårlig nytt for de av oss som mener skolen så lenge som mulig bør sette all læring inn i en bredere sammenheng hvor skolens innhold oppleves meningsfull og helhetlig av elevene - at det berører og engasjerer dem. Vi som vil at dannelsesperspektivet i skolen skal leve bør med andre ord være på vakt.

Å bli sosialt handlende og fritt tenkende individer som går inn i sin tid som hele mennesker med livsmot og lærelyst stimuleres ikke av å få skolens konkurransemoment og målingsregime tredt ned over små hoder tidligere.

Skal all læring handle om å posisjonere seg smart, blir også det sosiale arbeidet i skolen skadelidende. Hvordan kan vi få barn til å forstå at konkurranse, posisjonering og måling på individnivå ikke gjelder sosiale relasjonelle forhold, når det i alle andre forhold er det eneste som til syvende og sist er viktig?

Kristin Halvorsen risikerer å skyte seg selv og sitt eget antimobbeprosjekt i foten, dersom hun ikke møter OECDs råd med en helt annen skepsis enn hun til nå har demonstrert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar