Leksehjelp under lupen.

Leksehjelpordningen er under debatt. Følgende sto å lese på nettet i dag:

Det viktigste målet med reformen som ble pålagt fra høsten 2010, er at den skal virke sosialt utjevnende.

Thomas Nordahl skoleforsker og professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark deler bekymringen om at dagens ordning kan virke mot sin hensikt, altså at de sosiale forskjellene kan bli større.

– Foreldre med lavt utdanningsnivå legger alt ansvar på skolen, mens foreldre med høyt utdanningsnivå fortsatt vil forstå at det er viktig å støtte og hjelpe egne barn. Da kan de sosiale forskjellene bli større, sier forskeren.

Han er spesielt bekymret for at foreldre skal begynne å tro at lekser og hjemmearbeid går av seg selv hvis det gjøres på skolen.
– Det er stor fare for at vi gir signaler om at foreldrene ikke er særlig viktig i barns skolegang.

Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7490905

Skal skolen utjevne sosiale forskjeller, er ikke leksehjelp veien å gå. Leksehjelp er i forlengelsen av heldagsskoledrømmen, fundert i forestllingen om at hjemmemiljø er ukontrollerbare faresoner barn bør unngå. Institusjonalisering i seg selv er det som må til.

Barns tette relasjoner til foreldre som deres vindu mot verden, skal imidlertid ikke undervurderes, og skolens må inolvere hjemmene i sin virksomhet, ikke bare i sosiale konfliktsituasjoner, men også i daglige faglige prosesser.

Sosiale forskjeller utjevnes først og fremst ved å gjøre skole skolens forventninger tydelige og daglig gi elevene opplevelsen av at skolens aktiviteter anngår livet, berører dem og vekker tillive engasjement for det sosiale liv og sin egen individuelle plass i dette.

Lavt læringstrykk og elever og lærere i det som heter komforsonen, gjør skolen til en effektiv forsterker av sosiale forskjeller. Leksehjelp kan ikke bøte på dette.