Er barnehage en skole uten friminutt? del 2

Hva er helhetlig læring?

At barnehagen har en styrende fagspesifikk læreplan styrker bevisstheten om at barnehagene inngår i barnas samlede utdanningsløp – i tråd med idealet om livslang læring. I OECDs prosjekt for satsing på early childhood education – Starting strong (2006) konkluderes det med at helhetlig læring bør danne utgangspunktet for den pedagogiske virksomheten i barnehage og småskole. Det samme begrepet benyttes i rammeplanen. Det skal sikres en «helhet og sammenheng i omsorgs og læringstilbudet». Stortingsmeldingen presiserer at en slik helhetstenkning må forstås som når: «..erfaringer i lek, hverdagsaktiviteter, spontane og planlagte situasjoner er utgangspunktet for barnas videre læring og utvikling».

Helhetlig læring kjennetegnes med andre ord av flytende grenser mellom uformelle og formelle læringssituasjoner.  Pedagogisk styrte og planlagte aktiviteter går hånd i hånd med hverdagssituasjoner og barne-initierte frie aktiviteter uten klare skiller seg mellom. En uformell barne-initiert aktivitet kan anspore pedagogen til å gripe barnets initiativ og føre det videre i formelle eller semi-formelle læringssituasjoner. Dette knyttes gjerne til ønske om å utvikle en lyttende pedagogikk, hvor kravet om barns medvirkning tas hensyn til. Helhetlig læring innebærer også en integrasjon mellom de ulike fagområdene som «sjeldent opptrer isolert» som det heter. Det skal med andre ord ikke være definerte skiller mellom fagene eller mellom de ulike aktivitetskategoriene i barnehagedagen, slik en lapskaus har uklare grenser mellom gulroten og poteten. Helhetlig læring i rammeplanens forstand innebærer derfor at enhver situasjon vil være gjenstand for pedagogisk vurdering med tanke på prosessmålene for samtlige 7 fagområder.

OECD omfavner denne forståelsen for barnehagens oppdrag i starting strong II-rapporten på bekostning av de fransk- og engelskspråklige landenes løsning. Her innebærer helhetlig læring først og fremst en sømløs overgang mellom barnehage og skole med en skolepreget tilnærming til læring i tidlig barndom hvor ferdighetslæring og kognitiv utvikling er i fokus. I Sentral-Europa og Norden derimot er barnehagens integrasjon av omsorg, lek og læring ansett som en forbilledlig bred forberedelse og fundament for livslang læring. Konsekvensen av dette er at lek uvilkårlig blir knyttet til læring i stadig stigende grad.

Fortsettelse følger...