Stortingsmeldingen Fremtidas barnehage, hvor retningen for
barnehagesektoren er staket ut, ble nylig lagt fram. Med hensyn til barnehagens innhold er
endringene små, men meldingens refleksjoner omkring barnehagen som
læringsarena, vektingen mellom styrte og frie læringssituasjoner og
rammeplanens struktur og betoning, gjør det på sin plass å se kritisk på barnehagenes
innholdsmessige utvikling.
Det er nå
et økt fokus på barnehagens plass i det samlede utdanningsløp og dermed statusen
til barnehagen som læringsarena. Læringsaktiviteter som retter seg mer eller
mindre direkte mot enkeltmål for barnehagens ulike fagområder, vektlegges. I
struktur og organisering ligner nye barnehager derfor mer på skole enn før med
spesialrom og pedagoger som spesialiserer seg innen bestemte fagområder.
Tilsynelatende i motsetning til dette, er det et økt fokus på den frie leken
som et viktig kjennetegn ved barnehagens egenart. Å bevare rommet, både fysisk,
tidsmessig og teoretisk, for lek blir også av stortingsmeldingen ansett som en viktig
faktor i bestrebelsene på å beholde barnehagen som kvalitativ annerledes enn
skolen.
Dette er et forsøke på å vise at den rådende diskursen om
barns lek i barnehagen er sterkt preget av å forsvare dens plass ved å betone
dens nytteverdi med hensyn til barns læring og utvikling. Dermed blir den frie
leken i stigende grad også en pedagogisk arena for voksen-intervensjon som i
beste hensikt er begrunnet i ønske om å øke lekens produktivitet med hensyn til
dens læringspotensial.
Denne betoningen kan sies å innebære et
instrumentalistisk syn på lek som rokker ved fundamentet for den frie leken –
den unyttige barnestyrte lekens egenverdi som livsutfoldelse og
bevissthetstilstand i et her-og-nå perspektiv. Konklusjonen må bli at barnehagene på flere områder nærmer
seg skolen. Men det er muligens en viktig forskjell. Vil det
instrumentelle synet på lek som produktiv og læringsrettet gjøre barnehagene
til en skole uten friminutt?
Fortsettelse følger..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar