lørdag 14. mai 2011

Ungdommens digitale livsverden

Vi skal ikke belyse alle aspekter ved ungdoms bruk av digital teknologi, men først og fremst konsentrere oss om de nye sosiale media og nettsamfunn som Facebook og Nettby.  De finnes i ulike varianter for alle generasjoner; fra lekpregede nettsamfunn med barn som målgruppe til Facebook og Twitter som i hovedsak er designet for voksne. Det er allikevel et fellestrekk ved disse at de har blitt en møteplass på tvers av generasjonsgrensene. Nylige undersøkelser viser at 1 av 3 12-åringer har egen profil på Facebook. Det er med andre ord grunn til å anta at disse nettsamfunnene bidrar til utviskingen av generasjonsgrensene. Der aldersgrenser, økonomi og åpningstider setter grenser for hva barn og voksne kan dele av opplevelser i den virkelige verden, tilbyr nettsamfunnene samme opplevelser til alle - hele tiden, og i musikksmak, klesstil, språklige utrykk, deltagelse i spill og annen underholdning bringes generasjonene sammen.

Noen av kjennetegnene ved de nye sosiale media er eksperimentering med identitetsuttrykk og relasjonsformer. Man former sin profil og oppretter grupper for enhver spesiell interesse. Relasjonsbygging skjer ved å melde seg inn eller ut av andres grupper for å signalisere sympatier og antipatier eller ved å sende ut og besvare invitasjoner om å stå på hverandres vennelister.

Et annet kjennetegn ved de nye sosiale media er mekanismer som skaper behov for tett og hyppig tilstedeværelse, noe jeg personlig har erfart gjennom å observere egne barns aktivitet på nettet. På Nettby stiger du i gradene i det virtuelle bysamfunnet etter hvor aktiv du er og hvor mange venner du opparbeider deg – alle begynner som uteligger. En annen opplagt avhengighetsskapende mekanisme er frykten for å gå glipp av hendelser i nettverkene. Å ikke være pålogget, er som å sove i timen. Dette preger hverdagen til både lærere og elever i skolen, når internett gjøres tilgjengelig i klasserommet.

De unges tilværelse i disse nettverkene blir deres digitale livsverden. Den digital livsverden kjennetegnes ved at den er mer plastisk enn den ikke digitale livsverden noe som gjør at nettsamfunnene egner seg godt for utprøving av identitetsuttrykk. Dessuten er mangfoldet av muligheter stort. Jeg pekte tidligere på friheten til å forme sin identitet som vår tids store ideal, men at dette er en frihet med bismak fordi utvalget av muligheter er så overveldende, og mange tvetydige forventninger trekker oss i ulike retninger. Risikoen for å velge feil er alltid tilstede, og stor grad av uforpliktende lek med uttrykk som nettsamfunnene tilbyr, virker derfor tiltrekkende.  De nye digitale media gjør det til og med mulig å være i flere roller og i flere kontekster samtidig. Terje Rasmussen som ser på digitale medier fra et sosiologisk synspunkt, bruker begrepet kontekstuell polygami om denne tilstanden. Man kan være fysisk tilstede i en kontekst, la oss si i klasserommet, og via mobiltelefon og PC, samtidig veksle mellom to til tre andre kontekster. Dette gir en opplevelse av autonomi samtidig som en kan være tilknyttet flere tette sosiale nettverk, men nettverk som i motsetning til nettverk bundet til fysisk tilstedeværelse, er spunnet av ”..tynnere og mer sensible tråder(Rasmussen 2003:228).

Det finnes visjoner i forlengelsen av den kommunikasjonsteknologiske revolusjonen om en ny nomadetilværelse, hvor tid og sted som begrensninger for sosiale nettverk ikke lenger eksisterer. Vi kan arbeide, ta utdannelse, søke informasjon, meddele oss og være sosialt aktive alene på en fjelltopp, på reise eller fra nattbordet. Global village- fenomenet til McLuhans er en del av denne visjonen hvor teknologiene bringer oss sammen på tvers av geografisk avstand og gamle etniske og kulturelle grenser. Fysisk tilstedeværelse vil bli mindre relevant, noe som man skulle tro ville få store konsekvenser for tradisjonelle stedsbundede institusjoner som skole og arbeidsplass. I flere bransjer, spesielt innen kunnskapsproduksjon, foregår det paradoksalt nok allikevel en stedsaktivering. Arenaer der aktørene kan møtes ansikt til ansikt i faglige og sosiale settinger blir vedlikeholdt til tross for de nye digitale mulighetene. Slike arenaer bidrar til sterkere forpliktelser aktørene imellom enn de flyktig mobile forbindelsene innbyr til, hvor man kan logge seg av og på nettverket etter bekvemmelighetshensyn. Sterke forpliktelser muliggjør ikke bare bedre samarbeidsprosesser, men også mulighet for konflikthåndtering eller andre prosesser der det er motstand, noe de digitale nattverkene egner seg dårlig til. Vi skal se at dette vil kunne ha konsekvenser for hvordan skolen bør posisjonere seg i møte med ungdom og de nye digitale sosiale media.

(del 3 av artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 1 2011)

Litteratur:
Krumsvik, R. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget.
Undheim, T. A. (2003). Når forskere forteller fra fremtiden. I: K. Lundby (red.), Flyt og forførelse - fortellinger om IKT. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Rasmussen, T. (2003). Mobile medier og individualisering. I: K. Lundby (red.), Flyt og forførelse - fortellinger om IKT. Oslo: Gyldendal norsk forlag

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar