Hva skjer med skolen? - 4 spørsmål

Slik læreplanen er utformet med hensyn til digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet, berøres ikke skolens praksis av min kritikk. Å kunne bruke digitale verktøy for å nå læreplanmålene, å arbeide for forståelse av teknologiutviklingen og kjenne til sjangre for kommunikasjon og samspill i mobile nettverk, er ikke mitt anliggende å problematisere. Heller ikke det vi gjerne kaller digital dannelse; kunnskap om normer og retningslinjer for oppførsel og sosial omgang i ulike typer sosiale media, rammes av min analyse. Sosiale media sin inntreden i skolen, tilsiktet eller utilsiktet, som kommunikasjons- og samværsform og som en del av elevenes arbeidsvaner, er derimot problematisk utfra fire ulike aspekt:

Hva skjer med skolen når grensen mellom skole og fritid viskes ut?

Ungdoms bruk av data i skole og fritid fører til at skille mellom formelle og uformelle læringsarenaer viskes ut. Lek – i form av dataspill, sosiale relasjoner i nettsamfunn og informasjonsinnhentning glir over i hverandre, og det kan bety at internett i skolesammenheng vil bidra til å oppheve grensen mellom skole og elevens øvrige livsverden og dermed være et hinder for å opparbeide skolen som en sfære av annerledeshet, men snarere forsterker skolens subjektiverte livsverdensnærhet.  Når det er blitt et selvfølgelig krav fra dagens unge at innholdet i skolen har en direkte tilslutning til egenverdenen og til egne vaner, er det grunn til å tro at dette kravet i høy grad gjelder tilgang til den digitale livsverden og de nye mobile nettverkene i skoletiden. Å kunne ha spotify på øret på skolen så vel som hjemme har blitt et nødvendig akkompagnement til en livsstil hvor underholdning, arbeid og lek umerkelig glir over i hverandre.

Hva skjer med skolen når grensene mellom lærer og elev viskes ut?

De sosiale media og nettsamfunn kan fungere som gode informasjonskanaler mellom hjem og skole, og den digitale kommunikasjonen mellom lærer og elev kan også med fordel brukes i faglige sammenhenger, men de kan også fungere som en uformell møteplass mellom lærere og elever. Jeg har tidligere pekt på at de digitale sosiale media forsterker utviskingen av generasjonsskillene, og når lærere får sine elever som venner på facebook, bidrar det til å vannskapliggjøre relasjonene mellom skolens ulike aktører og ytterligere svekke skolen aura, for å låne Ziehes uttrykk.  Det ungdommelige, den vektløse tilstanden av å være fristilt og i støpeskjeen som individ, preger som vi har sett barn fra førpubertal alder til langt inn i voksenlivet, og det gjør at lærer og elev gjerne har de samme preferansene når det gjelder musikk, film og fjernsyn og derfor søker seg mot de samme kildene og deltar på de samme digitale arenaene. Internett blir derfor en viktig årsak til informaliseringen av skolen. Er rommet hvor læreren skal opparbeide sin voksenrolle og status som faglig autoritet i ferd med å kollapse? Den felles digitale forførelsen skaper diffuse kompisrelasjoner i skolen hvor forholdet mellom ulik alder, kunnskap og erfaring er avhierarkisert.

Hva skjer med skolen når kampen om oppmerksomhet svekker prestasjonene?

De digitale sosiale media gir som vi har sett, mye rom for selvaktualisering og identitetseksperimentering. Å skape seg selv fristilt fra kulturelle tradisjoner, skaper stor risiko for å velge feil, noe som dempes ved uforpliktende å kunne prøve ut ulike identitetsutrykk. Mobile nettverk gir mulighet for slik kontekstuell polygami. Med internett og tilgang til nettsamfunn og chattesider, vil kompleksiteten i klasseromverdenen kunne bli ytterligere forsterket, og kampen om elevenes oppmerksomhet vokse. Ferske undersøkelser fra videregående skole viser at 7 av 10 lærere opplever datamaskinene som en forstyrrende faktor i klasserommet, ved at det lekker oppmerksomhet ut i nettsamfunn. I disse undersøkelsene er også elever bekymret for at de skolefaglige resultatene blir dårligere etter at nettet ble tilgjengelig i klasserommet. Nyere utenlandsk forskning stikker også hull på forestillingen om ungdoms evne til multitask-performence. Tilgang på sosiale media som facebook i forbindelse med studiearbeid reduserte i hans studie den akademiske ytelsen med inntil 20 %.

Hva skjer med skolen når forpliktelsene mellom oss svekkes?

Båndene i de nye virtuelle nettverkene er som vi så, tette men sensible. De uttrykker tilhørighet og autonomi samtidig – en verden ”…som hverken tilbyr ensomhet eller fellesskap”.Vi så at en av svakhetene i de nye nettverkene er deres avhengighet av stimulans og lystbetonte opplevelser som gjør de dårlig egnet til å løse konflikter eller drive problemløsning som er motstrøms og krever sterkere forpliktelser aktørene imellom. Skolen kan være en arena som kan gi barn og unge erfaringer av ansikt-til-ansikt-relasjoner som utvikler dypere forpliktelser til de andre aktørene i gruppen enn de digitale og mobile nettverkene gir grunnlag for. Dermed kan behovet for forpliktende arbeidsfellesskap ivaretas. Det betyr at skolens oppgave også er å øve barn og unge til å stå i konfliktforhold og gjennomgå prosesser som er motstrøms, i en støttende rituell ramme der avlogging ikke er mulig og hvor begrepet interface ikke bare er en metafor.

(Nest siste utdrag av artikkel fra NPT nr. 1 2011)

Litteratur:

Hargreves, A. (2004). Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Oslo: Abstrakt forlag.
Krumsvik, R. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget.
Rasmussen, T. (2003). Mobile medier og individualisering. I: K. Lundby (red.), Flyt og forførelse - fortellinger om IKT. Oslo: Gyldendal norsk forlag
Kirschner, P. A. (2010). Facebook® and academic performance Computers in humas behavior, 26(6), 1237-1245.
Ziehe, T. (2004). Øer af intensitet i et hav af rutine. København: Politisk revy.