Vi har sett at møte med digitale sosiale media og moderne barn og ungdom stiller lærere overfor en rekke paradoksale utfordringer. Kunnskapssamfunnet gjør mer og bedre utdanning viktig, og utdanningen må basere seg i sterkere grad på dypere kognitiv læring, kosmopolitisk bevissthet og evne til å leve med risiko, men også i tettere og forpliktende sosiale nettverk der trygghet og tilhørighet står sentralt.
Skolehverdagen er på sin side i økende grad formet i den nye ungdomskulturens bilde, fristilt fra tradisjoner, kontemporær og trivialisert. Å åpne opp for ungdommens virtuelle identitetsverksted ved å la internett og digitale sosiale media bli en del av skolehverdagen, er en konsekvens av dette. Dermed forsterkes symbiosen mellom skole og elevens øvrige livsverden og bidra til en informalisering av samværs- og kommunikasjonsmåter. Det skjer en avhierarkisering av forholdet mellom lærer og elev og mellom skolekunnskap og hverdagsviten. Nære og forpliktende arbeidsfelleskap i skolen hvor roller mellom de ulike aktørene og arenaene er avklart, vil samtidig erstattes av tette men flyktige nettverk hvor grensene mellom arbeid og underholdning så vel som mellom generasjonene viskes ut.
Støyen og kampen om oppmerksomhet i klasserommet vil bare øke, og alle parter blir dårligere rustet til å løse de oppgaver som de er satt til å løse. Lærerne - fordi informaliseringen gjør det vanskeligere å opparbeide en rolle som faglig autoritet med tydelig klasseromsledelse og voksenmodeller som viser kloke verdivalg. Elevene - fordi ungdoms evne til multitask-performence ikke er så grenseløs som vi trodde. Kompetansemessig måloppnåelse og dermed de siste ti års bestrebelser på mer kunnskap i skolen, står på spill. Det er med andre ord på tide å logge av.
(Oppsummering av artikkel i NPT nr. 1 2011)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar