Jeg har argumentert for å vise varsomhet med unødig
provokasjon av muslimer i vesten gjennom å teppelegge media med
Muhammed-karikaturer. Dette og andre lignende utspill har de siste dagene blitt møtt med mye kritikk. Er et slikt synspunkt et tegn på unnfallenhet? Går man ekstremistenes ærend?
Det som etter min mening er mest i tråd med ekstremistenes plan, er utfall som skjerper frontene mellom oss og de - mellom et arrogant og selvforherligende vesten og et marginalisert mindretall som reiser seg i motstand.
Det rekrutteres til ekstremisme på siden av samfunnet blant ungdom som ikke får innpass og anerkjennelse andre steder. De står utenfor, og det er lett å nøre opp under aggresjonen mot de som stenger dørene for dem. Det er synd dersom reaksjonene på attentatet i Paris skaper en ytterligere forsterkning av denne utenfor-opplevelsen. De som nekter deg arbeid og fratar deg din verdighet, tramper på det du tror på og håner det du holder som heldig.
Mitt standpunkt betyr ikke at islam er fritatt fra (også satirisk) religionskritikk,. Men det krever som i alle andre forhold et snev av kunnskaper om de bakenforliggende forhold.
Det som etter min mening er mest i tråd med ekstremistenes plan, er utfall som skjerper frontene mellom oss og de - mellom et arrogant og selvforherligende vesten og et marginalisert mindretall som reiser seg i motstand.
Det rekrutteres til ekstremisme på siden av samfunnet blant ungdom som ikke får innpass og anerkjennelse andre steder. De står utenfor, og det er lett å nøre opp under aggresjonen mot de som stenger dørene for dem. Det er synd dersom reaksjonene på attentatet i Paris skaper en ytterligere forsterkning av denne utenfor-opplevelsen. De som nekter deg arbeid og fratar deg din verdighet, tramper på det du tror på og håner det du holder som heldig.
Mitt standpunkt betyr ikke at islam er fritatt fra (også satirisk) religionskritikk,. Men det krever som i alle andre forhold et snev av kunnskaper om de bakenforliggende forhold.
Islam er i motsetning til kristendommen tradisjonelt en bildeløs
religion. Det betyr at det, i en streng tolkning av Koranen, ikke skal lages
bilder av noe som helst. Det er bare Gud som skaper. Dette har blant annet bidratt til at islamsk kultur
har utviklet, til erstatning for bildet, en rik ornamenteringskunst hvor
skriftsteder i Koranen er gjort om til kalligrafiske kunstverk.
Dette står i sterk kontrast til kristendommens bilderike
tradisjon, hvor dyrkingen av ikonet eller krusifikset alltid har stått sterkt.
Bildeforbudet i Islam i vår tid berører først og fremst
avbildning av Allah, hans profet og andre åndelige vesener, som englene. Dette
er i utgangspunktet ment for å opprettholde det opphøye ved det Guddommelige. Det
er ikke mulig for noe menneske å gjengi det Guddommelige på en måte som yter det
noen form for rettferdighet. Å dyrke menneskeskapte bilder av Gud, fører derfor
ifølge islam (og jødedom) til avgudsdyrkelse.
Det er ulike grader av håndhevelse av bildeforbudet. Men
Sunni-muslimene som representerer 80 til 90 % av alle muslimer har en streng håndhevelse
av forbudet mot å avbilde Muhammed. Illustrasjonene her er fra Shia-muslimsk
tradisjon hvor dette er langt mer akseptert.
Det er lett å forstå at tegninger som ikke bare gjengir, men
i tillegg latterliggjør profeten derfor skaper så sterke reaksjoner. For de fleste
fører det til irritasjon, fortvilelse, sorg og kanskje sinne. Noen ganske få
vil som vi har sett, gå lenger og reagere med vold eller hærverk. Dette
fordømmes naturlig nok av det store flertallet blant muslimer.
Vi kan selvfølgelig ønske at islam var annerledes, og det er
nok mange muslimer som kjenner hvordan det lugger i møte mellom en
streng tolkning av Koranen på dette feltet og vestlige verdier.
Det kan hende dette vil se helt annerledes ut om et par generasjoner. Men nå er avstanden reell. Det gjelder ikke bare bildeforbudet som kanskje er lettest å leve med. Synet på homofili og kvinners posisjon i samfunnet er nok vanskeligere å forstå og tåle. Vi har med andre ord mange ting å gå dialog omkring i møte med åpne og lyttende representanter for Islam. Det vi kan tåle av annerledeshet, bør vi derfor anstrenge oss for å leve med.
Det kan hende dette vil se helt annerledes ut om et par generasjoner. Men nå er avstanden reell. Det gjelder ikke bare bildeforbudet som kanskje er lettest å leve med. Synet på homofili og kvinners posisjon i samfunnet er nok vanskeligere å forstå og tåle. Vi har med andre ord mange ting å gå dialog omkring i møte med åpne og lyttende representanter for Islam. Det vi kan tåle av annerledeshet, bør vi derfor anstrenge oss for å leve med.
Vi kan selvfølgelig ikke innfri noens krav om et avbildningsforbud
i det offentlige rom, men så lenge muslimer i vesten er en marginalisert minoritet med store utfordringer i skole og arbeidsliv, og med manglende deltagelse og
innflytelse i politikk og media, er det lurt å være tilbakeholdne med åpenbare
provokasjoner. Islam-satire kan bli oppfattet som å sparke nedover.
Det kan være lurt å huske på at en god karikatur virker fordi vi er kjent med originalen. Vi må ikke risikere at vi bare kjenner bilder av Muhammed som grove karikaturer. Vi kan derfor begynne med å bruke ikke-karikerende bilder av profeten som illustrasjonsfoto For de finnes som vist her:
Bildene er hentet fra nettversjonen av utstillingen "Fromhet i bilder - muslimsk polpulærikonografi" som ble vist ved Bryggens Museum i Bergen i 2000. http://org.uib.no/popularikonografi/from.html
Det kan være lurt å huske på at en god karikatur virker fordi vi er kjent med originalen. Vi må ikke risikere at vi bare kjenner bilder av Muhammed som grove karikaturer. Vi kan derfor begynne med å bruke ikke-karikerende bilder av profeten som illustrasjonsfoto For de finnes som vist her:
Bildene er hentet fra nettversjonen av utstillingen "Fromhet i bilder - muslimsk polpulærikonografi" som ble vist ved Bryggens Museum i Bergen i 2000. http://org.uib.no/popularikonografi/from.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar