Trenger vi "Det andre barnehageløftet"?

På en internasjonal konferanse om det som internasjonalt kalles «Early Childhood Education and Care (ECEC)», hadde jeg nylig glede av å høre lederen for EU-kommisjonens ekspertutvalg legge frem en handlingsplan for kvalitet.

Jeg ble sittende å tenke på den norske debatten om barnehager, som i høst har blitt preget av kunnskapsministerens visjon om det såkalte «andre barnehageløftet». Det skal handle om innhold og kvalitet, og det ligger tydelig i kortene at barnehagens vekt på læring skal styrkes, og at sektoren skal få en jevnere og mer forutsigbar kvalitet enn nå.

Det bør derfor ikke overraske noen om den kommende nye rammeplanen for barnehager styrker fokuset på spesifikke faglige læringsmål og resultatkontroll.

Etter å ha hørt på EU-kommisjonens ekspertutvalg er det åpenbart for meg at Kunnskapsdepartementet ikke orienterer seg godt nok hverken i norsk virkelighet eller i internasjonal forskning på feltet.

I den ene grafiske fremstillingen etter den andre ble forsamlingen vist hvordan det nesten uten unntak kun er 4 land som allerede har de anbefalte kvalitets-kriteriene inne – det er de skandinaviske landene.

Å gi alle tilgang til barnehage ses på som den viktigste forutsetningen for å gi resten av utdanningssystemet gode forutsetninger for å løse sine oppgaver. Tilgjengelighet og pris er kvalitetskriterium nummer en, og der ligger Norge godt an. Målsetningen i EU/EØS-området er at 33 prosent av barn under 3 år skal ha et barnehagetilbud. Bare 1 av 3 land har nådd dette målet. I Norge har nær 80 prosent et slikt tilbud.

En annen utfordring internasjonalt er å sikre læreplaner som avspeiler hensynet til barnets helhetlige utvikling. Det advares med andre ord mot planer som er dominert av standardiserte læringsmål fag for fag– eller en barnehagehverdag preget av isolert intellektuell trening.

Helhetlig tilnærming til barns læringsprosesser som i tillegg til barnets tenkning også tar hensyn til sosiale og følelsesmessige prosesser, blir løftet frem som en målsetning. Her er det mange land som har en lang vei og gå. Vår hjemlige rammeplan har målformuleringer og et pedagogisk grunnsyn på plass som ser hele barnet, viktigheten av lek og som gir rom for barns medvirkning.

Det hadde vært synd dersom en ny rammeplan skulle komme til å skusle bort disse kvalitetene i den tro at en mer skolepreget læreplantenkning gir bedre kvalitet. En fremtidsrettet tanke ville heller være å se kritisk på skolens læreplan for de første skoleårene. Her var også lederens for EU-kommisjonens ekspertutvalg tydelig. Barns behov for å lære i meningsfulle situasjoner som  også engasjerer barnets følelsesliv forsvinner ikke i 5-års-alderen.

Dersom man hadde latt de første skoleårene også bære preg av en helhetlig tilnærming til læring,  sammenheng mellom fagene og  barnets behov for lek og kroppslig utfoldelse, ville man i større grad ha hele mennesket i et livslangt læringsperspektiv for øyet.

Barnehagens metodikk burde være et forbilde for skolen, og derfor blir det problematisk å gå inn i «det andre barnehageløftet» med en holdning om at sektoren er preget av tilfeldigheter og slurv. 

Allikevel har vi utfordringer. UNICEF stilte i 2008 opp 10 såkalte «benchmarks» for kvalitet i tilbudet til de yngste barna innen OECD. Norge imøtekommer alle unntatt to: De to som setter standard for andelen ansatte med pedagogisk eller annen relevant utdanning. Her gjenstår mye.

Økt tilgjengeligheten på utdannet personell har selvfølgelig betydning for kvaliteten i tilbudet. Et faglig og profesjonelt blikk for innholdet i omsorgs-, lek- og læringstilbudet i barnehagen er viktig ikke minst for å kunne sette ord på verdien av en helhetlig tilnærming til læring med leken som omdreiningspunkt.  Vi trenger rett og slett flere eksperter som kan reise sin stemme i det offentlige rom på vegne av de yngste barna.

Å styrke utdanningsstedene blir derfor viktig, selvfølgelig for å øke antallet barnehagelærere, men også for å øke kvaliteten på utdanningen. . Ikke minst vil det være viktig å øke satsingen på barnehageforskning. Vi trenger kunnskap om hva som gjør en barnehage god. Men rammeplanen er det ingen grunn til å gjøre større endringer i. Den er slik den er i dag, ikke et hinder for god kvalitet.

Jeg mistenker motivet bak det såkalte «andre barnehageløftet» å være et ønske om å bli en kunnskapsminister som vil bli husket for noe, slik Kristin Halvorsen vil bli husket som den som ga alle tilbud om plass. Å bli husket for en reform er derimot ikke en god ting i seg selv. Det er mange eksempler på reformer som ingen ville gjort om igjen – slik som reform-94. Denne reformen bidro til å gjøre yrkesopplæringen så teoritung at frafallsprosenten blant gutter i videregående opplæring i yrkesfag skjøt i været. Få vil kalle denne reformen en genistrek.

Jeg er redd en innholdsreform som gjør den samme feilen i den andre enden ved å øke fokuset på målbar læring i basisfag i barnehagen, også er i den kategorien.

(først publisert i Vårt Land 31.10.14)