Barnehagens behov versus barnas behov

Det er full barnehagedekning og konkurranse om kundene. Det har derfor gjennom flere år dukket opp en flora av høyprofilerte tema-barnehager basert på mer eller mindre velfunderte pedagogiske pakkeløsninger til salgs på markedet. Hoppensprett-barnehagene er ikke den eneste aktøren på jakt etter særtrekk som gjør at de kan stikke seg litt ut i mengden. Ikke alt er nytt og ikke alt er spekulativt og basert på glansede amerikanske selvutviklingsprogram. På mange måter er det også en styrke at rammeplanen er såpass åpen at den kan romme et mangfold. Allikevel er det trekk ved utviklingen som er problematisk.

I motsetning til i skolen er det mulig å drive kommersielle barnehager med økonomisk utbytte som motiv, og kampen om markedsandeler blir lett styrende for innholdet og valg av profil. Private barnehager har et behov for å fremstå som mest mulig interessante og innovative som i all annen markedsføringstenkning. Men det er forskjell på å selge sjampo og å selge omsorg, læring og danning for små barn.

Barnas behov har ikke gjennomgått den samme rivende utviklingen som barnehagenes behov. Derfor har vi kommer i den paradoksale situasjonen at barnehagenes behov og barns behov ikke alltid er sammenfallende.

Barnehagedagen blir stadig mer gjennomstrukturert og preget av organisert aktivitet, måltenkning og dokumenterbar læring. Fagfolk advarer mot barnas overorganisert hverdag som gjør hvert våkne øyeblikk av små barns liv til gjenstand for voksnes årvåkne blikk for læringspotensial og nytteverdi. Den spontane leken og barnekulturens viltre og retningslæse utfoldelse er taperen. At dette i tillegg gjøres til butikk for smarte entreprenører, forsterker denne utviklingen. 

Det bør være rom for barnehager som møter barns behov på REMA1000-måten, basert på ideen om at det enkleste ofte er det beste. Ingrediensene er stabile relasjoner med faglig sterke og varme voksne som gir omsorg og trygghet, mye tid til spontan lek i et inkluderende sosialt fellesskap og ikke minst ro og opplevelse av god tid. Solveig Østrems forskning fra 2009 viser at dette også er de kvalitetene foreldre ser etter i valg av barnehage. Men presset fra et marked som flyter over av fikse pedagogiske pakkeløsninger, meditasjonsøvelser og systematiske læringsprogrammer som eksperter mener våre barn ikke bør gå glipp av, gjør det vanskelig å stole på sin foreldremage.

Det spørs om dagens regelverk rundt privat barnehagedrift er heldig. De store private barnehagekonsernene er i vekst, men det gjelder å bli lagt merke til i et stramt marked, og jeg er redd Hoppensprett-barnehagene bare er begynnelsen på hva nye kommersielle aktører kan komme til å markedsføre seg som, for å få oppmerksomhet. Å innføre et forbud mot å ta ut utbytte av driften slik som i de private skolene, kan være en måte å dempe den usunne og lite barnevennlige markedstenkningen sektoren i dag er preget av. 

Først publisert på NRK-Ytring 25.03.2014