Menn i barnehagen - et tveegget sverd

Da likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen nylig la frem likestillingsmeldingen valgte hun å holde pressekonferanse i en barnehage som er kjent for å ha rekruttert mange menn. Behovet for mannlige rollemodeller som viser at også menn kan arbeidet innen omsorg- og undervisning av barn, ble fremhevet av ministeren som en nøkkel til å bryte ned det kjønnsdelte arbeidslivet. Dersom gutter tidlig ser menn utføre arbeid på tvers av tradisjonelle kjønnsroller øker det muligheten for at de selv velger utradisjonelt.

Kunnskapsdepartementet har utgitt et eget temahefte om likestilling i barnehagen. Der blir flere menn i barnehagen fremhevet som et av hovedvirkemidlene for barnehagens arbeid med likestilling. Men som temaheftet også påpeker, i et likestillingsperspektiv er menn i barnehagen et tveegget sverd.

Vi skal være glad for hver gutt som velger dette yrket og barnehager som systematisk arbeider med å rekruttere dem, men kvinnelige førskolelærerstudenter har gitt meg bekymringsfulle tilbakemeldinger fra opplevelser i praksis som er verd å stoppe opp ved.

Mannlige studenter slipper lettere unna med slurv i arbeidet enn kvinnelige studenter. De kan tillate seg mer utenom-faglig tøys og tull i løpet av en arbeidsdag og får allikevel høre til stadighet hvor verdifulle de er for barnehagene – i kraft at de er menn. Det skapes et inntrykk av at kvinner må arbeide mye hardere for den samme annerkjennelsen som menn også i denne bransjen - en bransje bygget opp og båret av kvinner alene gjennom 100 år.

Dette er en vel dokumentert mekanisme i arbeidslivet forøvrig. Kvinner marginaliseres i mannsdominerte bransjer. Menn får heltestatus i kvinnedominerte bransjer. Menn sluses dessuten lettere videre inn i lederfunksjoner enn kvinner. Derfor er andelen menn blant styrere i barnehagen langt høyere enn blant pedagogiske ledere ute på avdelingene.

Det stopper ikke der. Forskning på området finner tendenser til at kvinnelige kollegaer forventer at mennene går inn i tradisjonelle mannlige roller i barnehagen. Flere menn har i studier rapportert at de føler seg maskulinisert av kvinnene i barnehagene. Det forventes at de skal kunne reparere og mekke, at de skal være fortrolig med klatring og rappellering og at de skal elske fotball. Dette er ting som barnehagene etter sigende har manglet, noe som påstås å ha gitt institusjonen et feminint preg. 

Derfor er menn overrepresentert i friluftsavdelingene hvor utforsking av naturen og mye fysisk aktivitet står i sentrum. Er inne-avdelingene hvor kvinnene råder grunnen, preget av stille bordaktiviteter og huslige sysler? En barnehage jeg var i kontakt med kunne i tillegg vise til at ute-gruppene tiltrakk seg et flertall gutter og, når det gjaldt foreldresamarbeid, langt flere aktive fedre enn tilfellet var for inne-gruppene.

Menn i barnehagen kan derfor se ut til å kunne sementere tradisjonelle kjønnsroller i vel så stor grad som å bryte de ned. Når vi supplerer med inntrykket av at menn i en del tilfeller blir stilt mindre krav til i møte med barnehagene enn sine kvinnelige kollegaer, blir signalene til små barn om hva som venter et liv som gutt eller jente, høyst tvilsomme. En privat barnehage i Time kommune lar mannlige ansatte slippe bleieskift med begrunnelsen: Menn må få være menn.

Det er under 10 % menn i førskolelærer-yrke, slik det var også da jeg tok min utdannelse for 25 år siden. Barnehagens arbeid med likestilling er derfor i overskuelig fremtid avhengig av kvinnenes innsats og bevissthet.

Det dreier seg om hvordan de tar imot og stiller forventninger til de få mennene de er så heldige å få arbeide med. Men i vel så stor grad er barnehagens viktigste bidrag til likestilling å vise jenter at et kvinneliv også er et liv i sjøstøvler og jord under neglene – et liv med fjerning av deksler på maskiner som ikke fungerer og et liv høyt i klatretreet – man behøver ikke vente på en mann. Kvinnene må ta ansvar som de alltid gjør.

Først publisert i VG juli 21013