Det er full barnehagedekning og konkurranse om kundene. Det har
derfor gjennom flere år dukket opp en flora av høyprofilerte tema-barnehager
basert på mer eller mindre velfunderte pedagogiske pakkeløsninger til salgs på
markedet. Hoppensprett-barnehagene er ikke den eneste aktøren på jakt etter
særtrekk som gjør at de kan stikke seg litt ut i mengden. Ikke alt er nytt og
ikke alt er spekulativt og basert på glansede amerikanske
selvutviklingsprogram. På mange måter er det også en styrke at rammeplanen er
såpass åpen at den kan romme et mangfold. Allikevel er det trekk ved
utviklingen som er problematisk.
I motsetning til i skolen er det mulig å drive kommersielle
barnehager med økonomisk utbytte som motiv, og kampen om markedsandeler blir lett
styrende for innholdet og valg av profil. Private barnehager har et behov for å
fremstå som mest mulig interessante og innovative som i all annen
markedsføringstenkning. Men det er forskjell på å selge sjampo og å selge omsorg,
læring og danning for små barn.
Barnas behov har ikke gjennomgått den samme rivende utviklingen
som barnehagenes behov. Derfor har vi kommer i den paradoksale situasjonen at
barnehagenes behov og barns behov ikke alltid er sammenfallende.
Barnehagedagen blir stadig mer gjennomstrukturert og preget
av organisert aktivitet, måltenkning og dokumenterbar læring. Fagfolk advarer
mot barnas overorganisert hverdag som gjør hvert våkne øyeblikk av små barns
liv til gjenstand for voksnes årvåkne blikk for læringspotensial og nytteverdi.
Den spontane leken og barnekulturens viltre og retningslæse utfoldelse er
taperen. At dette i tillegg gjøres til butikk for smarte entreprenører, forsterker
denne utviklingen.
Det bør være rom for barnehager som møter barns behov på
REMA1000-måten, basert på ideen om at det enkleste ofte er det beste.
Ingrediensene er stabile relasjoner med faglig sterke og varme voksne som gir
omsorg og trygghet, mye tid til spontan lek i et inkluderende sosialt fellesskap
og ikke minst ro og opplevelse av god tid. Solveig Østrems forskning fra 2009
viser at dette også er de kvalitetene foreldre ser etter i valg av barnehage. Men
presset fra et marked som flyter over av fikse pedagogiske pakkeløsninger,
meditasjonsøvelser og systematiske læringsprogrammer som eksperter mener våre
barn ikke bør gå glipp av, gjør det vanskelig å stole på sin foreldremage.
Det spørs om dagens regelverk rundt privat barnehagedrift er
heldig. De store private barnehagekonsernene er i vekst, men det gjelder å bli
lagt merke til i et stramt marked, og jeg er redd Hoppensprett-barnehagene bare
er begynnelsen på hva nye kommersielle aktører kan komme til å markedsføre seg
som, for å få oppmerksomhet. Å innføre et forbud mot å ta ut utbytte av driften
slik som i de private skolene, kan være en måte å dempe den usunne og lite
barnevennlige markedstenkningen sektoren i dag er preget av.
Først publisert på NRK-Ytring 25.03.2014
