Anbefalt lesing

I Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 4 - 2011 bidrar et knippe forfattere som alle er viktige alternative stemmer i den pedagogiske samtalen:

• Levende realfag!

  av Are Turmo og Edvin Østergaard

• Om Goethes färglära som «alternativ vetenskap» och kunskap om vetenskapliga kontroverser som nödvändig för naturvetenskaplig bildning
  av Bo Dahlin

• Biologi, bilder og bærekraft 

  av Linda Jolly, Solveig Slåttli og Jan van Boeckel

• Naturfaglærerens doble blikk - Fenomenologiske perspektiver på elevers -naturkunnskap

  av Edvin Østergaard

Herved er anbefalingen sent ut, og i neste nummer bidrar undertegnede.

Så skal det velges.

For skolefolk som nå har sett de siste paneldebattene er valgets time kommet. Alle partier er som ventet interessert i skole, men vær forsiktig med å gi din stemme til partier som:

A; vil gi politisk vedtatte garantier om oppnådd kunnskaps- eller ferdighetsnivå på gitte tidspunkt i kommenens skoler. Ja er der faktisk noen som tror at de kan forvalte kunnskapstilegnelse i skolene med det samme krav om standardisert ytelse som kommunal renovasjon. 

B; vil løse mobbeproblemer, disiplinutfordringer og mangel på folkesikk med vedtak fra bystyresalen.

C; vil lage verdens beste skole.

D; vil prøve ut uformelle tallkarakterer i barneskolen.

E; fortsatt tror at nasjonalt standardiserte prøver kan si noe som helst til den enkelte elev om dens egen individuelle vei til mestring og kunnskap.

Gi din stemme til de som vil gi læreren frihet, tid og trygghet til å lete etter rommet mellom en selv, elevene og fagstoffet hvor mennesker gror og kunnskap blir levende og får betydning for den enkelte

- om du finner noen der du bor

Godt valg!

Nok et hjertesukk.

I dag ga jeg elevene i 10.klasse i oppgave å lese de ulike partiprogrammene og telle antall ganger følgende ord ble nevnt: næring - familie - skole - eldre - miljø - politi - kultur.

Etter å ha fått opp alle resultatene og tegnet partienes profil i fargerike grafer på tavla, så vi at ett stikkord ga et tydlig utslag i alle partier - Skole - naturligvis.

Vi som jobber der, enten som lærer eller elev, bør være ydmyk i forhold til at vår arbeidsplass er i alles søkelys i disse valglkamptider. 

Dessverre er interessen preget av følgende tendens:

Alle vil være lærere, men de fleste verken klarer seg med så lav lønn, orker tanken på å være sammen med mange barn over lang tid med ulike behov eller greier å forholde seg til jungelen av reguleringer, dokumentasjonskrav og rapporteringsrutiner som skolen drukner i. Derfor velger de fleste å være avstandslærere. Verst er de som er lærere fra bystyresalen.

Endel politikere er desverre mer interessert i å snakke om disiplinhåndtering i klasserommet enn penger til flere lærere eller etterutdanning og lønnsløft for de som allerede er der.

Sukk!